FDSELSHISTORIEN - PLANLAGT KEISERSNITT

Denne fdselen ble veldig ulik min frste, da jeg fikk innvilget planlagt keisersnitt denne gangen pga forrige fdsel, strrelse p barnet og angst for reprise. Som de fleste vet har jeg vrt veldig redd for fde igjen og egentlig nsket keisersnitt hele tiden. Rett og slett for slippe samme opplevelse en gang til. Samtidig har jeg s gjerne ville klare en normal fdsel kunne vre stolt av meg selv etterp.

Men da jeg kun noen f uker fr termin fikk pvist svangerskapsdiabetes og de mlte lillesster ganske stor, s slo jeg fort fra meg tanken om prve en normal fdsel igjen med tanke p at strrelsen p Nicolai da han ble fdt var hovedproblemet til at han ikke kom seg ut. Da jeg n visste at lillesster ogs hadde blitt stor til termin, s turte jeg rett og slett ikke ta sjansen igjen. Etter ultralyden og mlingen spurte legen hva jeg tenkte om neste fdsel. Jeg fortalte da det samme som jeg nettopp har skrevet over her, og hun sendte med en gang inn en sknad om keisersnitt uten si noe som helst annet, og et par uker senere fikk jeg brev om dato i posten.


- 27.mai 2015 kl. 07:00 -

Det var datoen og klokkeslettet som stod p brevet, og jeg klarer egentlig ikke beskrive den flelsen jeg fikk igjennom kroppen da jeg pnet det. Det og plutselig vite nr barnet ditt skal komme til verden er en helt utrolig rar flelse. Vanligvis gr man bare og venter p tegn og lurer p hva som skjer. Om det er vannet eller riene som kommer frst, eller om man m bli satt igang. Men ikke denne gangen. Onsdag 27.mai kl. 07 skulle vi alts f hilse p lillesster for frste gang.

Det som var kjekkest er at vi kunne legge en plan p hva vi skulle gjre. Vi slapp ringe til mamma midt p natten for f barnevakt til Nicolai i full fart, og vi kunne ta alt med ro. Vi prvde ogs holde det skjult. Frst skulle bare mamma vite om det, fordi det var hun som skulle passe Nicolai, s vi mtte ha sagt det til henne uansett. Men s fikk jeg litt drlig samvittighet, s jeg sa vi kunne si det til foreldrene p begge sider slik at det ikke ble "urettferdig". Det har vrt veldig vanskelig holde det skjult, rett og slett fordi jeg er s sinnssykt drlig til holde maska nr noen spr meg om ting, men ingen skjnte noe (s vidt jeg vet).


Jeg var p underskelser en uke fr operasjonen, og fikk da beskjed om ringe til B2 kvelden fr operasjonsdagen for hre nr jeg skulle komme inn. Jeg fikk beskjed om mte klokken tte og at det kunne ta noen timer fr det var min tur.


Kl. 07:10 operasjonsdagen. Spent og nervs.

Vi dro hjemmefra litt etter syv p morgenen, og var p plass p avdelingen akkurat klokken tte. Der mtte vi vente litt p fellesstua fr jordmoren som skulle flge oss for dagen kom og fulgte oss til rommet. Det var totalt fdselskaos p avdelingen, s vi mtte dele rom med det andre paret som ogs skulle ta keisersnitt, med beskjed om at de skulle prve gjre s godt de kunne med gi oss et rom hver ilpet av dagen selv om de ikke kunne love oss noe.

Etterhvert kom jordmor inn igjen og satt kateter og veneflon p meg, og jeg fikk intravens vske. Klokken var da rundt halv ti, og jeg fikk beskjed om at hun andre skulle til operasjon klokken 12:00 og jeg klokken 13:00. Det var veldig nedtur vre sist, men jeg var veldig forberedt p det da det er veldig typisk meg og min flaks! Hehe..


Klokken ble tolv, og jeg venta egentlig bare p at hun andre skulle bli henta. Jordmor kom inn ca. 12:15 og sa det hadde blitt litt forandringer i planen. Jeg rakk tenke mitt, og var forberedt p vente i enda flere timer. Men det hadde seg snn at mitt operasjonsrom ble klart frst, s hun kom for hente meg. Jeg ble lettere sjokkert, og visste ikke helt hva jeg skulle si eller hvor jeg skulle gjre av meg. Bde jeg og Andreas satt der med munnen pen og store yne.

Jeg ble trillet en etasje opp, og alle jeg ble trillet forbi tittet p meg, smilte og sa "lykke til". Jeg hadde mer enn nok med konsentrere meg om holde trene tilbake, s jeg klarte s vidt f ut et "takk" sammen med et skeivt smil.

De trillet meg inn p operasjonsavdelingen. Der fikk jeg frst enda en veneflon i den andre hnden, s kom anestesilegen som skulle sette spinalbedvelsen p meg og spurte om en del sprsml om alt fra allergi til sykdommer. Han fortalte ogs litt om bedvelsen og hvordan den virket, og generelt om hva som kom til skje. Da han var ferdig kom det to anestesisykepleiere og hentet meg. De spurte ogs om en del sprsml, og mye av det samme som jeg nettopp hadde blitt spurt om. Jeg ble trillet inn p operasjonsstuen og flyttet over p operasjonsbordet der de begynte forberede. Andreas mtte sitte bak vente til de hadde satt bedvelsen, men fikk sette seg ved siden av meg s fort det var gjort.

Andreas ble veldig rar og blek i ansiktet, s jeg sa han kunne g ut. Han sa frst at det gikk greit, men det var visst ikke bare jeg som syns han burde g ut. Hehe. Jeg ble tatt godt vare p av de andre som var der sammen med meg, og de pratet og spurte om alt mulig for f meg til tenke p noe annet. Det var ikke veldig lett, da det er en utrolig ubehagelig opplevelse. Du kjenner alt de gjr bortsett fra smertene og det er veldig ekkelt og rart.

Etter en kort stund hrte jeg operasjonslegen si "n blir det baby", og ikke lenge etter hrte jeg skrik. Trene rant ukontrollert og jeg var s letta over at jeg snart var ferdig. De viste meg henne og tok henne med ut til Andreas der de trket henne og fikk noe rundt henne. De kom deretter inn til meg mens de sydde meg igjen. En flelse jeg ikke kan beskrive med ord♥

Jeg ble trilla til oppvkningen etter de var ferdig sy igjen og vaske meg. Fikk besk av Andreas og Mie etter en stund, og ble trilla tilbake p rommet vrt etter to-tre timer der jeg endelig fikk mat og drikke etter 19 timer uten! Kalde fiskeboller i hvitsaus med poteter har aldri smakt s godt! ;-) Haha.


Trtt og sliten, men veldig stolt♥

Et mammaliv

Hei! Jeg er ei jente p 24r fra Halden. Denne bloggen vil handle om min hverdag som alenemamma til Nicolai(f.2011) og Mie (f.2015). Jeg er selvstendig distributr i Herbalife. Startet med produktene i januar 2014 for f mer energi og g ned i vekt. Mistet 12kg fr jeg ble gravid p nytt med Mie. Har mistet 15kg etter svangerskap nr 2. Er fortsatt p min reise ned i vekt, s bloggen vil i hovedsak handle om min nye livsstil i form av kosthold og aktivitet fremover. Alle bilder er mine om det ikke str noe annet, og missbruk av disse vil bli politianmeldt!

Kontakt meg:
etmammalivblogg@live.no

Norske blogger

Facebook



Instagram



Kategorier




Arkivet





Bloggdesign

Design og koding av KvDesign


hits