AKUTT KEISERSNITT VS PLANLAGT KEISERSNITT: DEL 2

Litt sent, men her kommer i hvert fall del 2! Del 1 kan du lese HER

Tiden etter keisersnittet med Nicolai var helt forferdelig p alle mter. S forferdelig at jeg utviklet en slags fdselsdepresjon. P sykehuset var jeg utrolig sliten og hadde utrolig vondt. Jeg flte meg alt annet enn bra, og jeg orket egentlig ikke besk av noen som helst. Jeg flte ikke for prate med noen, og ville bare sove. De gangene folk kom p besk utenom beskstiden og vi mtte ned i vestibylen var jeg kun med en gang. De andre gangene tok Andreas med seg Nicolai ned, mens jeg ble liggende p rommet med drlig samvittighet.



Da vi kom hjem tenkte jeg at det kom til bli bedre, men det ble det ikke - heller tvert imot! Jeg orket fortsatt ikke besk av s mange. Jeg skriver "s mange" fordi det var noen unntak. Mamma var hos meg en del fordi Andreas ikke fikk de ti dagene hjemme som han skulle. Og med et stort sr i magen klarte jeg ikke ta meg av Nicolai p egenhnd. Jeg flte meg fortsatt helt forferdelig, men det var selvflgelig litt forskjell p la mamma se meg slik enn noen andre. Jeg har sett bilder av meg selv i ettertid, og jeg s faktisk like forferdelig ut som jeg flte meg!

Jeg husker jeg hadde vondt veldig lenge, og klarte ikke sitte ordentlig p en god stund. Derfor l jeg for det meste p sofaen, ogs nr jeg hadde besk. Derfor flte jeg meg veldig uhyggelig og usosial nr vi hadde besk. Jeg flte som sagt heller ikke for prate, og jeg klarte rett og slett ikke ta meg sammen selv om jeg prvde. Det er veldig vanskelig forklare og det er nok veldig vanskelig forst om man ikke er eller har vrt i denne situasjonen selv.





Denne gangen tok jeg derfor noen forhndsregler. Blant annet at jeg ikke kom til orke s mye besk. Derfor bestemte jeg at kun besteforeldre og tanter/onkler fikk komme p sykehuset. Oldeforeldre og resten fikk vente til vi kom hjem. Det hadde jeg ikke trengt gjre, for jeg var overraskende bedre i formen denne gangen. Jeg hadde selvflgelig vondt, men formen var ikke i nrheten av s drlig som den var da Nicolai ble fdt.

Litt trtt fordi jeg hadde sovet veldig lite natten fr operasjonsdagen. Ellers var formen veldig fin, og vi fikk besk ganske kort tid etter dette bildet ble tatt.




hjemreisedagen 29/05-15

Formen var spass grei denne gangen at jeg valgte dra hjem en dag tidligere. Ogs fordi storebror skulle ha konsert med barnehagen klokken elleve den tredje dagen, og den hadde jeg ikke ftt med meg om jeg skulle reist hjem den dagen. Jeg haddeabsolutt ikke orket dra dit om formen hadde vrt lik den frste gangen!


Og her ser dere hjemreisedagen med Nicolai VS. Hjemreisedagen med Mie! Som de fleste sikkert ser er formen bedre og jeg er takk Gud (herbalife),noenkg lettere!


Denne fdselen er absolutt den beste, og alt jeg kan si er at har man hatt et akutt keisersnitt s anbefaler jeg planlagt da det er helt annerledes! Jeg kom meg mye raskere denne gangen og jeg fler meg kjempefin bde fysisk og psykisk i forhold til sist!♥

AKUTT VS PLANLAGT KEISERSNITT: DEL 1

Siden det er en del som har spurt meg om jeg syns det var noen forskjell fra akutt keisersnitt og planlagt tenkte jeg at jeg kunne svare p det i et eget innlegg. Frst og fremst kan jeg begynne med at grunnen til at jeg nsket planlagt keisersnitt denne gangen er rett og slett av samme grunn til hvorfor fdselen min med Nicolai endte med et keisersnitt.

Jeg var, som jeg har skrevet tidligere i full fdsel med Nicolai. Jeg hadde pressrier, presset og presset uten noe som helst fremgang. Han kom seg rett og slett ikke ned, og l bare og stanget med hodet sitt for hver gang jeg presset. Jeg var helt utslitt og de bestemte etter en god stund at han mtte komme ut med keisersnitt fordi det var for smalt i bekkenet. Da gutten kom ut 4685 gram forstod vi jo alle hvorfor han ikke kom seg ned. Med trangt bekken og en stor gutt p nesten fem kilo er jo ikke det s rart.



Siden fdselen med Nicolai absolutt ikke var en hyggelig opplevelse, s har jeg vrt veldig redd for bli gravid igjen. Jeg hadde faktisk ikke lyst p flere barn om jeg mtte igjennom en snn fdsel en gang til. Som de fleste har ftt med seg kom ogs svangerskapet med lillesster like overraskende p meg som Nicolai gjorde, og noe av det frste jeg tenkte p var fdsel. Jeg hadde overhodet ikke lyst til oppleve dette igjen, og hadde egentlig bestemt meg for ske om planlagt keisersnitt allerede da helt til jeg kom til min frste time hos jordmor. Vi ble som jeg har skrevet tidligere enige om skrive et nske/fdebrev til sykehuset. Om hva som skjedde under forrige fdsel og hvordan jeg opplevde det, slik at de kunne ta hensyn til det under neste fdsel.
Jeg hadde jo veldig lyst til f det til, s jeg krysset bare fingrene for at jeg skulle f en bedre opplevelse denne gangen!

Den samme timen henviste jordmor meg til sykehuset for ta en glukosebelastningstest. Det for se om jeg hadde svangerskapsdiabetes - noe jeg selvflgelig hadde ftt! Om man har svangerskapsdiabetes har fosteret lett for legge p seg litt mer enn det det skal. S den testen sa meg bare en ting - jeg skulle absoluttikke prve en ny fdsel. Mitt frste barn var stort, jeg hadde angst for at neste ogs skulle bli stor og derfor nok en hard og slitsom fdsel som skulle ende med et keisersnitt. N som jeg fikk diabetes i tillegg visste jeg jo at lillesster kom til bli strre enn det som er normalt.

Jeg ble henvist videre til vekstestimering p sykehuset, og de mlte henne til 3000g i uke 34. Heldigvis var det en veldig forstelsefull lege som utfrte denne ultralyden, og samme time fikk jeg innvilget planlagt keisersnitt. Et par uker senere fikk jeg time i posten, og den 27.mai 2015 skulle vi f mte lillesster♥

(Jeg har ikke tenkt til skrive hele fdselshistorien og min opplevelse av et planlagt keisersnitt p nytt, s den kan du f leseHERom du nsker det).

Etter keisersnittet med Nicolai fikk jeg ikke mtt han fr det hadde gtt rundt tre timer da Andreas kom p oppvkningen med han. Jeg s kun at de bar han ut da han var ute, og jeg hadde sloknet rett etter etter detog sov nesten helt til jeg skulle tilbake p barsel. Jeg var totalt utslitt etter "to fdsler" og jeg husker rett og slett ingenting etter de bar han ut fra operasjonsstuen. Denne gangen fikk jeg se Mie med en gang hun var ute, og de kom tilbake med henne rett etter de var ferdig med trke henne s jeg fikk ha henne hos meg mens de sydde og stiftet igjen. Siden jeg hadde hatt diabetes mtte hun f mat innen en time etter fdsel. Derfor tok de henne med til avdelingen s hun fikk erstatning og trillet meg fra operasjonsstuen og inn p oppvkningen. Etter hun hadde ftt mat osv kom Andreas og en barnepleier med henne tilbake til meg, og jeg fikk ha henne hos meg til jeg skulle bli stelt og trillet tilbake p avdelingen. (Dessverre) en mye bedre opplevelse sammen med henne enn det jeg fikk med Nicolai, men jeg er s takknemlig for at jeg har to friske og fantastiske barn♥

Tenkte jeg kunne skrive om tiden etter keisersnittet i et eget innlegg, s det ikke blir s mye lese p en gang :o)

Et mammaliv

Hei! Jeg er ei jente p 24r fra Halden. Denne bloggen vil handle om min hverdag som alenemamma til Nicolai(f.2011) og Mie (f.2015). Jeg er selvstendig distributr i Herbalife. Startet med produktene i januar 2014 for f mer energi og g ned i vekt. Mistet 12kg fr jeg ble gravid p nytt med Mie. Har mistet 15kg etter svangerskap nr 2. Er fortsatt p min reise ned i vekt, s bloggen vil i hovedsak handle om min nye livsstil i form av kosthold og aktivitet fremover. Alle bilder er mine om det ikke str noe annet, og missbruk av disse vil bli politianmeldt!

Kontakt meg:
etmammalivblogg@live.no

Norske blogger

Facebook



Instagram



Kategorier




Arkivet





Bloggdesign

Design og koding av KvDesign


hits